Denne artikkelen gir en beskrivelse av tapte lån og hvordan det kan regnskapsføres og eventuelt kreves avdrag for. Artikkelen er på ingen måte en anbefaling til hvordan ditt selskap skal føre sitt regnskap eller søke skattefradrag. Snakk med din regnskapsfører dersom du har spørsmål rundt dette.

Regnskapsmessig

Et tap er konstatert når det er overveiende sannsynlig at fordringen helt eller delvis ikke vil bli betalt. Kriteriene for når en fordring er tapt er definert i FSFIN § 6-2-1 (Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven). Selv om disse kriteriene er fundert på skattemessige forhold, så legges også disse kriteriene til grunn regnskapsmessig.

Det er viktig å få frem at det er manglende betalingsevne som hjemler et faktisk tap og ikke manglende betalingsvilje.

Tapet føres regnskapsmessig som en kostnad, og ikke en reduksjon av eventuelt forutgående inntekt. Motpost er aktuell post i balansen hvor fordringen er bokført, for eksempel konto 1500 dersom kundefordring eller konto 1579. Tap som ikke er skattemessig fradragsberettiget anbefales ført på egen konto, konto 7835, da det må tilbakeføres på næringsoppgaven.


Det er viktig å dokumentere hva som er grunnlaget for tapsføringen. Dokumentasjonen må angi hva som er gjort i forbindelse med inndriving av fordringen i form av å sende purring, inkassovarsel og lignende. Eventuelt om det har vært gjeldsforhandlinger eller om kunden har gått konkurs.

Skattemessig

Det gis fradrag for endelig konstatert tap på fordringer i virksomhet, jf sktl. § 6-2 (2). Fradragsretten omfatter alle slags utestående fordringer, kundefordringer, realisasjon av driftsmidler eller ved utlån. Det må også være tilstrekkelig tilknytning mellom fordringen og virksomheten skatteyter driver.

En utestående fordring anses endelig tapt i den utstrekning:

  1. foretatt tvangsinndrivning eller inkasso har vært forgjeves, eller
  2. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller
  3. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller
  4. fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l.

Det er som hovedregel ikke fradragsrett for fordringer som ikke har tilknytning til virksomhet, jfr. sktl. § 6-2 (1), sktl. § 9-4 (1) og sktl. § 9-3 (1) bokstav c nr. 1.
Det foreligger likevel fradrag dersom:

  • når fordringen er oppstått ved realisasjon av formuesobjekt hvor salgsvederlag eller eventuell gevinst/tap er skattepliktig/fradragsberettiget og faktisk er skattlagt/nedskrevet på saldo/fradragsført, se sktl. § 9-4 (1), jf. § 9-3 (1) bokstav c nr. 3
  • når verdien av fordringen tidligere har vært skattlagt som inntekt, f.eks. inntekt ved bortfeste av tomt, se sktl. § 9-4 (1), jf. § 9-3 (1) bokstav c nr. 3
  • ved endring i valutakurs på fordring i utenlandsk valuta, se sktl. § 9-4 (1), jf. § 9-9. Se emnet «Valutagevinst/-tap».

Tapet på fordringen skal i disse tilfellene fradragsføres som et tap på fordring når det er realisert, og ikke som f.eks. en korrigering av tidligere gevinst-/tapsberegning. Dette gjelder også om gevinsten/tapet er ført på gevinst- og tapskonto. Det er imidlertid en forutsetning at det gjelder samme fordring.

Fant du svaret?